Reisebrev om Ecuador, november 2006
Det er lørdag 11. november. Jeg sitter ved skrivebordet på Hotel Fuente de Piedra med vinduet åpent. Strekker jeg meg litt frem, ser jeg rett på Jomfruen som beskytter Quito. La Virgin de Quito står på en høyde nær gamlebyen, en kolossal statue av en engleaktig kvinne med 12 stjerner i kronen. I bakgrunnen kommer Andesfjellene til syne – og blir borte igjen. Tåkedotter driver der oppe i 4 000 meters høyde.
Flytter jeg blikket litt lenger sør, ser jeg en veldig trekant stige opp av landskapet. Det er vulkanen Cotopaxi, snedekt med sine nesten 6 000 m.o.h
Fuglene kvitrer om kapp med brummende bilmotorer. Jeg skimter dem gjennom grenene på bougainvilleaen utenfor rommet vårt. Bildene på netthinnen er så mange. I formiddag var vi på marked i parken. Mange indianere fra Otavalo hadde tatt turen til Quito for å stå på lørdagsmarkedet. Stolte, flotte mennesker. Vakre mennesker. Vennlige og snille, rolige, ikke påtrengende, men svært takknemlige for salget. Ikke minst for dagens første salg, da takket de høyt og gjorde et velsignelsens kors. Denne dagen blir god!
Kanskje har jomfruen passet på oss også? Oppholdet vårt på den andre siden av jordkloden nærmer seg slutten og vi skal snart møte norske venner for en avslutningsmiddag – for denne gang!Siri
Kjære medlemmer i Reiseklubben Tustna, 21. november 06
Vi har kommet vel hjem og stemningsrapporten ovenfor, kom dessverre ikke til å bli lenger. Men vi tenkte mye på dere underveis i Ecuador. Vi hadde en fantastisk reise med til dels sterke møter med enkeltpersoner, gode møter, intense, fargerike inntrykk, imponerende naturopplevelser og mange overraskelser.
Er det noe vi vet, så er det at vi på forhånd visste svært lite om landet på ekvator! Et land hvor det påstås at 70 % av befolkningen er fattige, men hvor bybildet preges av de mest eksperimentelle arkitektoniske nybygg og hvor velkledde folk i moteriktige klær spaserer i varehusene. Hvor eksoslukten i gatene er påtrengende, men hvor naturens frodighet og mangfold savner sidestykke. Ja, eksemplene på kontraster kan mangedobles. Vi fikk nye perspektiver og tanker om hva verdier er.
Vi hilste på barn som er forlatt på gaten og som nå har fått en seng og omsorg på barnehjemmet. Glad barnelatter møtte oss, sammen med en interessert åpenhet mot oss fremmede. Fotballen er universell. Guttene fra Norge, som ruvet mer enn et hode over de fleste ecuadorianske barna, ble skikkelig rundspilt av disse små atletene!
Vi ble kjent med en nordmann som fortjener respekt for sitt engasjement og arbeid blant de fattigste i Ecuador. Odd Hansen, tidligere norsk konsul i Quito, har valgt å bli i landet. I følge ham er det to millioner fattige barn i Quito med omegn og hans hjerte banker for de fattige barna. Som leder av Rotary Club Quito har han tatt initiativet til å etablere skolesentre for barn som ellers ville gått hjemme uten noen form for undervisning, kanskje uten mat. I dag leder han åtte skolesentre for små barn og de blir drevet ved hjelp av en fadderordning. For kr 1 450,- per år kan ett barn gå til daglig undervisning, få mat, skoleuniform, varme og omsorg fra glade lærerinner. 1. august åpnet han i tillegg et legesenter for familier i ett av fattigstrøkene. Her kan de søke medisinsk hjelp, få førsteklasses behandling av eksperter, men senteret vil også invitere til samlinger rundt temaer som familiepolitikk blant annet.
Vi har bestemt oss for å ville støtte Odds skoleprosjekt. En måte er å være fadder for et barn, men det kan også være en kollektiv gave. Vårt håp er at noen eller flere av våre medlemmer har lyst til å være med å støtte dette prosjektet, men dette er høyst frivillig. Vi vet at mange allerede bidrar i flere forskjellige hjelpeprosjekter. Vi ønsker kun å fortelle om et prosjekt vi selv er blitt engasjert i og som vi ønsker å bidra til. Om dere finner det interessant, gir vi dere gjerne nærmere informasjon.
I midten av april neste år har vi gleden av å invitere dere med på en tur til Quito og Ecuador, se vedlagte program. Vi har 20 plasser og vi vil følge først til mølla prinsippet! Vi gleder oss alt veldig til å reise tilbake.
Vi har lært mye og det ønsker vi å dele med våre gjester.
I Ecuador sier man at tiden kommer – den går ikke! Med en slik livsinnstilling bør vi kanskje senke skuldrene litt og heller virkelig glede oss over hver dag!
Vi ønsker dere en god førjulstid!
Vennlig hilsen Siri og Nils Krister
Flytter jeg blikket litt lenger sør, ser jeg en veldig trekant stige opp av landskapet. Det er vulkanen Cotopaxi, snedekt med sine nesten 6 000 m.o.h
Fuglene kvitrer om kapp med brummende bilmotorer. Jeg skimter dem gjennom grenene på bougainvilleaen utenfor rommet vårt. Bildene på netthinnen er så mange. I formiddag var vi på marked i parken. Mange indianere fra Otavalo hadde tatt turen til Quito for å stå på lørdagsmarkedet. Stolte, flotte mennesker. Vakre mennesker. Vennlige og snille, rolige, ikke påtrengende, men svært takknemlige for salget. Ikke minst for dagens første salg, da takket de høyt og gjorde et velsignelsens kors. Denne dagen blir god!
Kanskje har jomfruen passet på oss også? Oppholdet vårt på den andre siden av jordkloden nærmer seg slutten og vi skal snart møte norske venner for en avslutningsmiddag – for denne gang!Siri
Kjære medlemmer i Reiseklubben Tustna, 21. november 06
Vi har kommet vel hjem og stemningsrapporten ovenfor, kom dessverre ikke til å bli lenger. Men vi tenkte mye på dere underveis i Ecuador. Vi hadde en fantastisk reise med til dels sterke møter med enkeltpersoner, gode møter, intense, fargerike inntrykk, imponerende naturopplevelser og mange overraskelser.
Er det noe vi vet, så er det at vi på forhånd visste svært lite om landet på ekvator! Et land hvor det påstås at 70 % av befolkningen er fattige, men hvor bybildet preges av de mest eksperimentelle arkitektoniske nybygg og hvor velkledde folk i moteriktige klær spaserer i varehusene. Hvor eksoslukten i gatene er påtrengende, men hvor naturens frodighet og mangfold savner sidestykke. Ja, eksemplene på kontraster kan mangedobles. Vi fikk nye perspektiver og tanker om hva verdier er.
Vi hilste på barn som er forlatt på gaten og som nå har fått en seng og omsorg på barnehjemmet. Glad barnelatter møtte oss, sammen med en interessert åpenhet mot oss fremmede. Fotballen er universell. Guttene fra Norge, som ruvet mer enn et hode over de fleste ecuadorianske barna, ble skikkelig rundspilt av disse små atletene!
Vi ble kjent med en nordmann som fortjener respekt for sitt engasjement og arbeid blant de fattigste i Ecuador. Odd Hansen, tidligere norsk konsul i Quito, har valgt å bli i landet. I følge ham er det to millioner fattige barn i Quito med omegn og hans hjerte banker for de fattige barna. Som leder av Rotary Club Quito har han tatt initiativet til å etablere skolesentre for barn som ellers ville gått hjemme uten noen form for undervisning, kanskje uten mat. I dag leder han åtte skolesentre for små barn og de blir drevet ved hjelp av en fadderordning. For kr 1 450,- per år kan ett barn gå til daglig undervisning, få mat, skoleuniform, varme og omsorg fra glade lærerinner. 1. august åpnet han i tillegg et legesenter for familier i ett av fattigstrøkene. Her kan de søke medisinsk hjelp, få førsteklasses behandling av eksperter, men senteret vil også invitere til samlinger rundt temaer som familiepolitikk blant annet.
Vi har bestemt oss for å ville støtte Odds skoleprosjekt. En måte er å være fadder for et barn, men det kan også være en kollektiv gave. Vårt håp er at noen eller flere av våre medlemmer har lyst til å være med å støtte dette prosjektet, men dette er høyst frivillig. Vi vet at mange allerede bidrar i flere forskjellige hjelpeprosjekter. Vi ønsker kun å fortelle om et prosjekt vi selv er blitt engasjert i og som vi ønsker å bidra til. Om dere finner det interessant, gir vi dere gjerne nærmere informasjon.
I midten av april neste år har vi gleden av å invitere dere med på en tur til Quito og Ecuador, se vedlagte program. Vi har 20 plasser og vi vil følge først til mølla prinsippet! Vi gleder oss alt veldig til å reise tilbake.
Vi har lært mye og det ønsker vi å dele med våre gjester.
I Ecuador sier man at tiden kommer – den går ikke! Med en slik livsinnstilling bør vi kanskje senke skuldrene litt og heller virkelig glede oss over hver dag!
Vi ønsker dere en god førjulstid!
Vennlig hilsen Siri og Nils Krister
<< Home