Reisebrev fra Georgia og Tbilisi

En liten reise – Trondheim– Tbilisi, Georgia.
Av Nils Krister Larsen, turoperatør.

Har man lov til å uttale seg om et land etter et besøk på bare 48 timer? Kanskje ikke det. Jeg tar likevel sjansen. Jeg landet i Georgia i forrige uke. Klokken var tre på natten. Da jeg kom ut i ankomsthallen sto der et hav av mennesker og ventet på tilreisende. Her var man tydelig ventet! Det var egentlig jeg også. Men jeg fant ikke ”min mann”. Dette la en av de ventende straks merke til. Hun spurte meg hvor jeg skulle. Om jeg ville låne mobilen hennes? Jeg viste et navn og et telefonnummer. Straks ringer hun til vedkommende som forklarer at han har fått trøbbel med bilen sin. Det er ikke noe problem, sier hun. - Jeg skal kjøre deg til hotellet ditt. Det gjør hun sammen med sin gjest.

På hotellet ligger alle og sover, men jeg vekker nattevakten som viser meg vei til værelset.
Få timer senere våkner jeg til en praktfull utsikt med elven Kura rett nedenfor meg
( bokstavelig talt) og på den andre siden av elven en festning, flere kirker, spir og tårn. Endelig er jeg der – i Tbilisi, Georgias hovedstad. Jeg har gjort hjemmeleksa mi og vet at jeg befinner meg i et land med ca. 5,2 millioner mennesker og i en by som har spilt en betydelig rolle i mist 1500 år. Byen skal være kristnet allerede i år 380 ( vår kulturs vugge?) Jeg vet at jeg befinner meg i den gamle asiatiske delen av byen og at hotellet mitt ligger like overfor de varme kildene som har gitt byen sitt navn ( Tbili betyr varm). Et eller annet sted lengre oppover elven aner jeg den nyere delen av byen med sine brede hovedgater og moderne bygninger og ikke minst de massive boligblokkene i betong som byen ble belemret med i Krutsjovs tid. Jeg gleder meg nå til på se denne byen som er berømt for sin fantastiske arkitektur og ikke minst sine katedraler og kirker, noen reist allerede på 4 – 500 tallet.

Guiden står og venter på meg. Vi går fra kirke til kirke. Overalt møter jeg ektefølt og synlig tro. Guiden min korser seg foran hvert eneste ikon hun passerer, hver eneste kirke, hver eneste prest. Noen prester stopper hun, Hun vil ha deres velsignelse. En prest forteller henne at hun vil ble velsignet med rikdom. Han får en mynt. Maja heter hun og forteller meg om den enorme arbeidsledigheten og om hvor vanskelig det er å komme seg ut av landet. Hun er universitetsutdannet. Men er likevel villig til å dra hvor som helst for å skaffe penger til bolig for sin mann og sine to døtre.
- Min mann er arbeidsledig. Det er jeg som forsørger familien. Men likevel er det mannen min som bestemmer alt. Og slik vil jeg at det skal være. Det er min kjærlighet til ham som holder meg gående.
I Georgia har kvinnene takket være sin tidligere rolle som sovjetstat minst like bra utdanning som mennene, men kjønnsrollemønsteret holdes i hevd. Kanskje ligger sammenhengen i landets dype religiøsitet?. Mennene virker elsket og bortskjemt. Og kvinnene veldig stolte som kvinner.
På kvelden spiser vi sammen. Det er festlige lag som siter rundt oss. Jeg ser at det skåles i alle retninger. Mennene reiser seg og holder tale. Dette er tradisjon i Georgia.
-Ingen menn med respekt for seg selv slipper unna, og vi kvinner synes det hele er patetisk ( men det sier vi ikke til våre menn!)

I løpet av neste dag er jeg allerede på vei hjem. Jeg forstår at jeg har funnet et spennende møtested for alle verdens kulturer og religioner. Et land med sitt eget alfabet, sin egen arkitektur og overalt georgisk ortodoks tro – som også virker unik.

Landet sliter hardt på grunn av sitt forhold til Russland. Landet er mer eller mindre boikottet av russerne, men russerne har styrker i landet. Det har også Amerikanerne, ettersom Georgia har forhåpninger om inntreden i Nato. Det var helt sikkert ikke tilfeldig at Bush besøkte dette landet, og i Tbilisi finner vi George Bushstreet! ( hvor ellers i verden gjør vi det?) Landet ligger i sørvest Asia, mellom Tyrkia og Russland. Landet har knapt en fjerdedel av Norges areal. I nord og nordøst grenser landet til tre republikker i den russiske føderasjonen, Tsjetsjenia, Ingustjetia og Nord Ossieta (som støttes av Russland, som Georgia gjør krav på, men som vil være selvstendig). I sør grenser Georgia til Armenia, Aserbadsjan og Tyrkia, Svartehavet utgjør hele landets grense mot vest. Landet har alltid vært preget av å være en gjennomfartsåre mellom Europa og Asia, men det ”georgiske folk” har overlevd på mirakuløst vis. I dag opplever landet stor innvandring fra Kina( !)(for her kan man føde så mange barn man vil)

Som reisearrangør opplever jeg her et land med uendelig mange historier. Dette er et spennende land. Folk er usedvanlig hjelpsomme, gjestfrie og rause. På landet, i Kaukasus forteller reisende meg at det er knapt mulig å betale for maten. Folk sloss om å være vertskap! Og maten bærer preg av at hele verden har rast forbi. Noen sier til og med at vikingene var på besøk i Tbilisi . I alle fall visste de aller fleste at nordmennene var vikinger. Og i lek på gata vil barna heller være vikinger enn cowboys.

Timene før jeg skulle av gårde tilbrakte jeg i den gamle bydelen. Jeg kom i prat med en av vaktene på en restaurant. Han var mer enn begavet og snakket glimrende engelsk.
- Jeg ble kastet ut av England fordi jeg var der illegalt. Jeg klarte å holde det gående i fire år.
Nå var mannen 24 år. - Det var en fantastisk tid. Men ensomt. Nå har jeg igjen naboer, venner og en fantastisk kvinne som elsker meg, og snart skal vi ha vårt første barn.
Mannen hadde lest Hamsun og visste at forfatteren hadde overvintret i byen. Mannen visste til og med at den norske kunstneren Dagny Juel ble skutt her i 1901. Han fortalte meg om hennes grav som jeg kunne besøke.

Det er lett og behagelig for oss å reise til Tbilisi. Kl. 18.00 fra trondheim. Kl. 20.00 fra Oslo. Kl. 22.50 fra Riga. Kl 0300 Tbilisi . Pris fra kr 3000 Oslo – Tbilisi og retur.( med Air baltic)
God tur!